Å lage hakkemat med helikopter

Åpning for helikopterskikjøring lager hakkemat av bredt forankrede nærings- og omdømmestrategier for det naturbaserte reiselivet. Om det er et mål i seg selv å myke opp motorferdselsreglene, finnes det langt smartere måter å øke verdiskapningen på. 

Som forhenværende delprosjektleder i klyngeprosjektene Innovativ Fjordturisme og senere Norwegian Centre of Expertise – Tourism, har jeg vært øyenvitne til en fantastisk kulturell og kommersiell snuoperasjon i reiselivet. En av de store seierne, særlig i vest og i nord, er at vinteren er blitt en sesong det satses på. Det er de siste årene investert massivt i utbygging av vintersportsdestinasjoner og opplevelsesselskaper. Gründere og investorer tror på fremtiden.

En annen, og kanskje viktigere seier, er dette: Vi begynner å bli stolte av det vi faktisk er. Fra å skule misunnelig til andre, tungt tilrettelagte destinasjoner, har Norge som reisemål funnet seg selv. Det urørte er blitt selve kjennemerket, det som differensierer. Kravet om egeninnsats – som er dypt forankret i den norske friluftstradisjonen – har gått fra å være en barriere til å bli en verdiøkende kvalitet. Det sporløse – det at aktiviteten er karbonnøytral og skånsom mot sine omgivelser – er blitt et salgsargument i et stadig mer verdibevisst reiselivsmarked.

Disse kvalitetene har over flere år blitt løftet fram i internasjonale markeder. Vinterdestinasjonen Norge begynner rett og slett å bli både tydelig og attraktivt. Denne verdiforankringen danner grunnlaget for den reiselivsnæringen alle frem til nå kun har snakket om i festtaler: Den klimariktige, autentiske, kunnskapsbaserte opplevelsesproduksjonen. Oppmerksomheten internasjonalt har fått et massivt oppsving de siste årene. Steder som Lyngsalpene, Lofoten, Sunnmøre og Romsdalen er kommet på listen over drømmedestinasjoner for skientusiaster over hele verden. Antallet fjellguider, og omsetningen deres, øker. Bransjen profesjonaliseres, og ringvirkningene begynner å slå inn.

Denne suksesshistorien er resultatet av dyktige småentreprenørers initiativ, en økende fellesskapsfølelse i næringen, og investeringer der hele verdikjeden har deltatt i felles løft.

I et bilde preget av møysommelig utviklet selvbevissthet, stadig spissere markedsidentitet og økende verdiskapning fremstår den nye regjeringens åpning for heliskiing som både klumsete og kunnskapsløs. Konsekvensene er alt annet enn konstruktive. Konflikter ødelegger allerede samarbeidsklimaet i viktige fremvoksende destinasjoner som Hjørundfjorden og Romsdalen.

Det sentrale spørsmået er: Hvem har bedt om denne endringen?

Ikke skikjørerne. Magasinet Fri Flyt – landets desidert største i dette segmentet – sier nei og atter nei på lederplass. Ikke fjellguidene. NorTind, bransjeorganisasjonen for fjellguider, slakter forslaget. Heller ikke Turistforeningen vil åpne for kommersiell luftfrakt av mennesker i norske fjellområder.

I mine øyne er dette velment symbolpolitikk, utformet for å tekkes næringskåte ordførere som mangler bransjeforståelse – og trolig aldri selv har erfart de livskvalitetene – og dermed potensielle kommersielle verdiene – fjellene vår byr på. Og det er ytterst skuffende, særlig i lys av forventningen om en næringspolitikk med fingerspissfølsomhet som bygger på næringens egne ønsker og innsikter.

Friluftsliv og naturbasert reiseliv trenger ikke ekstraløft i form av flaprende rotorer. Denne næringen – som gjennom lang tid har arbeidet med å bli bærekraftig – vil rammes både omdømmemessig og kommersielt av heliskiing. Helikoperselskapene vil aktivt reversere resultatene av langvarig arbeid innen sikkerhet, bærekraft og grønn destinasjonsbygging. Omsetningen deres vil i praksis være snylting på  omdømmeverdier som er skapt over mange, mange år. De vil redusere verdien av fortrinn man nå endelig har begynt å spille på. Kostnaden, i form av forringet opplevelse for de mange, er langt større en gevinsten for de få.

Det er godt mulig at regjeringen mener å ha en forpliktelse overfor velgerne: De har fått flertall for å jobbe for motorferdselbasert verdiskapning i norske fjell. Greit nok, i så fall finnes det en langt bedre strategi: Lag regler som gjør det mulig å drive kommersiell catskiing med utgangspunkt i allerede etablerte skianlegg. Dette er smart på flere måter: Det forsterker allerede etablerte knutepunkt, det kan være et alternativ til å bygge nye heiser som lager stygge sår i landskapet, samtidig som man åpner et nytt og attraktivt marked for guidebaserte opplevelser.

Men slike produkter vil uansett være marginale i den store sammenhengen. Den største trussel mot norske vintersportaktører er klima i endring. Endringene setter allerede spor i form av dramatisk minkende vårsnødekke på den nordlige halvkule.  Å etablere heliskiing akkurat i Norge, og akkurat på dette punktet på tidaksen, vitner om dyp næringspolitisk ignoranse, og totalt fravær av de tøffe prioriteringene “vår tids største utfordring” krever av oss.

Det er grunn til å minne om fjellvettreglene:  Lytt til erfarne fjellfolk. Det er aldri for sent å snu.

 

NB: Undertegnede var frem til 2005 redaktør i Fri Flyt, og hadde eierinteresser i selskapet frem til 2009, men har i dag ingenting med selskapet å gjøre. Jeg har heller ingen tilknytning til NCE Tourism. Denne artikkelen må derfor ikke leses som noe annet enn mitt private bidrag til debatten. 

4 Responses to “Å lage hakkemat med helikopter”

  1. Börje Marklund

    Kom gärna och besök oss i Kittelfjäll till våren så skall jag delge Er våra erfarenheter av drygt 30 års helikoperskidåkning i Sverige. Med vänlig hälsning, Börje Marklund http://www.heli.no

    Svar
  2. Erland Flaten

    Enig! Det er jo dette flere folk i reiselivet har sagt: det er ikke BIZZ å føkke opp naturen.

    Det er penger for noen få, noen få ganger. Og så er det slutt.

    Heli, scooter, terrengmotorsykler og anna rask. Hadde vært ok om du kunne vært presis på hvem som spør etter heli og scooter og leven. Mulig du ikke kan og har gode grunner for det. Ikke superviktig, men du gjorde meg veldig nysgjerrig. Det er sikkert noen iverige ordførere som ikke aner hva de driver med, men det er vel også aktører innen helikoptertransport og en del skikjører selvsagt. Det er jo de som er markedet.

    For mange år siden ble en britisk kongelig som var toppsjef for WWF nektet landing med heli i Jotunheimen. Skandale syns norske medier og næringslivstopper. Helt topp syns den refuserte adelige. BBC «mann mot naturen» ble nektet heli. Veldig bra! Oppdrag Sognfjorden stinket av helikoptertransport. 2

    Selskapet «Field production» skulle vært bøtelagt. De skaper helikunder.

    Svar
    • Börje Marklund

      Hej, Som jag upplever debatten är det ett förhärskande Nej till heliski i Norge. I Kittelfjäll och i de flesta Svenska turistorterna är cirka 20% av våra heliski gästerna Norrmän och cirka 20% av skotertrafiken består av Norrmän, Hemavan och Tärnaby är andelen Norrmän betydligt större 30 eller drygt 30%. För mig och mitt helikopterbolag är det av ringa betydelse om Norge tillåter heliski eller inte. Jag anser dock att ni borde höra med invånarna i de Svenska fjälldalgångarna innan ni säger ja eller nej till heliski i utvalda Norska fjällområden. Prata med Svenska helikopter operatörer, Samerna, de bofasta, turisterna. Vad jag har upplevt är att helikoptrarna som flyger helikopterskidåkning i de Svenska fjällen samtidigt räddar folk i nöd både bofasta och turister. De piloter som arbetar året runt i ett eller flera fjällområde får en lokalkännedom som är oerhört värdefull och sparar varje år liv. Jag har själv i snöstorm och dåligt väder flertalet gånger hämtat hjärtattacker och människor i nöd och det har varit genomförbart tack vare lokalkännedom men inte bara på grund av heliski utan en kombination av flygning av Heliski, Samer fiskare, jägare, naturuppsyn mm. Min personliga åsikt är att helikopterar inte på något sätt lämnar skador i naturen då den vintertid landar på snö. Catskiing och snöskoter anser jag dock har en negativ påverkan på vegetationen och kanske till och med en näst intill oreparabel negativ inverkan. Ur rättvisesynpunkt mellan våra länder oavsett om de är positiva eller negativa borde de väl fördelas rättvist mellan Norge och Sverige då de nyttjas av alla oavsett nationalitet? Med vänlig hälsning Börje Marklund

      Svar
  3. kirsten wielandt houe

    Vi skal leve av naturen. Det er det som skiller Norge som destinasjon.Ta vare på det vi har, men ta det ikke for gitt. Ikke la helikopter komme inn, vær så snill. Det er så sårbart og stilheten kan ikke gjenskapes.

    Svar

Skriv et svar