For mange planer, for lite design

Både i politikk, næringsliv og offentlige tjenester trenger vi mer av dynamiske, designdrevne prosesser, og mindre av planer med rette linjer. Bergen bør vise vei.


Skjermbilde 2013-05-21 kl. 22.35.46

Hvis jeg sier design, hva tenker du da?
En fin kjole, en fancy sofa, en smart mobiltelefon eller en elegant nettside?

Delvis riktig. Du tenker på sluttresultatet av en designdrevet prosess.

Design er en måte å tenke på, en strategisk tilnærming. Den handler om å skape løsninger for ekte mennesker i ekte omgivelser med ekte problemer og ekte muligheter. Det er å definere et problem, belyse det fra så mange kanter som mulig, og jobbe seg – noen ganger via omveier, skisser og stadige forbedringer – mot en helhetlig løsning. Ja, resultatet kan være en tannbørste. Men det kan også være en kommunal klimastrategi. Eller en ny økonomisk teori.

Planlegging og design er ikke det samme. Som konsulent gjennom mange år har Dreis drevet med masse planbasert prosjektutvikling. I offentlig sektor for eksempel, er den såkalte PLP-metoden (prosjektlederprosessen) nærmest enerådende som modell. De leverer bra – når problemet er ukomplisert, svarene er enkle og fremtiden forutsigbar. Men PLP-modellen har lav toleranseterskel for uforutsigbarhet, plutselige åpenbaringer og endringer i menneskelige ressurser, teknologi eller rammebetingelser. Den har med andre ord lav toleranse for virkeligheten. Planen blir alt for ofte vurdert ut i fra hvor bra den ser ut i teorien, ikke ut fra hvordan den funker i praksis. Den lukker ofte like mange dører som den åpner. Og den er som oftest forutbestemt – ofte 12 måneder frem i tid. Det kan gjøre prosessen til en større kilde til frustrasjon enn til entusiasme.

Dreis AS og de prisbelønte designerne i Haltenbanken deler kontor. Vi har startet et fruktbart samarbeid, der vi bruker strategisk design som verktøy i møte med flokete og uklare problemstillinger. Målet med den tidlige fasen i prosessen er ikke å forenkle, men å komplisere. Vi tester ut effektive teknikker for å belyse problemet fra så mange sider som mulig. Vi ser etter spenninger og konfliktstoff. Vi skalerer, ser det fra brukerens ståsted og i den store sammenhengen. Vi ser det fra innsiden, fra utsiden – og vi spoler tilbake i tid for å finne ut hvilke drivkrefter og tilfeldigheter som har vært i spill for at ting har blitt som de har blitt. Vi ser på gapet mellom der man er og der man helst vi være, og vi ser på de mange og myldrende trendene som ligger foran oss.

Resultatet av denne prosessen er ikke et klart svar, men en sterkere felles forståelse av kompleksiteten som må håndteres, og et felles blikk for de mulighetene som omgir oss – som konturer i tåken.

Herfra og ut starter arbeidet med å skissere ut løsninger. Enten det er en ny logo, et nytt produktkonsept eller en strategi for bedre bærekraft kan vi nå, sammen med kunden, jobbe oss mot løsninger som ivaretar flest mulig hensyn. Det er ikke en lineær prosess. Det er en omvei, og reisen blir på mange måter minst like viktig som sluttresultatet. Vi har gjennomført flere slike prosesser i det siste. Tilbakemeldingen fra kundene er at tilnærmingen har vært forbløffende effektiv, og ikke minst: At den etterlater deltakerne med energi og pågangsmot – drivstoffet i endringsmotoren.

Selv om vi eksperimenterer metodisk (hver kunde har unike prosesser) er ikke dette noe vi har skapt selv. Strategisk design er velprøvd og veldokumentert prosessmetodikk, som brer om seg. Trass gladnyheter som at Avinor har omfavnet designdrevne prosesser, ligger Norge langt etter på dette området. Og nå er tiden kommet for at offentlige aktører her til lands, ikke minst bykommuner, , tar strategisk design på alvor. Om du leser amerikanske artikler om byutvikling, vil du raskt møte på ordet «urban design» der vi i Norge nesten utelukkende bruker begrepet “byplanlegging”. De siste årene har 23 byer og regioner i USA etablert egne kontorer som jobber med design for byrom, adskilt fra planavdelinger. I Finland har Helsinki Design Lab lenge fungert som en oppspiller, rådgiver og utfordrer for myndighetene – ved å kartlegge det de kaller «the architecture of problems».

Bergen er som skapt for å ta lederrollen ved bruk av strategisk design som verktøy. Vi har masse flokete utfordringer og tåkelagte muligheter å gripe tak i. Ved å utfordre konvensjoner kan Bergen bli en innovatør innen kommunale prosesser. Og man trenger ikke et eget kontor. Det er mange ressurser å spille på. Vi har noen av landets ledende design- og strategimiljøer, et sterkt fagmiljø på Kunsthøgskolen, den annerledestenkende Bergen Arktitektskole og en sterk regional nettverksorganisasjon.  Vi er dessuten bergensere, med nedarvet motvilje mot rettlinjethet og høy toleranseterskel for kreativt kaos.

Kom an!

Likte du dette? Da bør du vurdere å lese disse også: 

Tåkeprat – om å slukke lyset for å se bedre.
Generasjon Flux – om å se muligheter når alt flyter.
Ufornuft – en vekststrategi
Silosyndromet – når innovasjon møter veggen

PS: Har du et flokete problem som må løses, og vurderer å bruke strategisk design som prosessverktøy, ta kontakt med anders@dreis.no.

One Response to “For mange planer, for lite design”

  1. Lillian Olsen

    Dette synes jeg var en bra artikkel om designtenking! Sjekk gjerne vårt innlegg – design før teknologi her på bloggen til Halogen; http://www.kjokkenfesten.no/2013/04/11/digital-agenda-design-for-teknologi/

    Hilsen Lillian
    Halogen

    Svar

Skriv et svar